Filtertyper til systemkamera/DSLR - en oversikt!
Når vi i fotoverdenen snakker om filter (eller fotofilter/kamerafilter/linsefilter/objektivfilter - kjært barn har mange navn :-) menes et optisk tilbehør som man (som regel) monterer foran på objektivet for å endre på bildet innen det blir lagret på minnebrikken.
Endringene kan være å øke eller redusere kontrasten, endre farger eller fargebalansen, endre eksponeringen (delvis eller helt) eller å tilføre bildet en visuell effekt. Fellesnevneren er at de på en eller annen måte tilfører bildet noe fotografen er ute etter. (Unntaket er filtre som fungerer som en ren beskyttelse for objektivet ditt, men dette skal vi komme mer tilbake til litt utover i teksten).
Det finnes i dag en mengde ulike filtre du kan kjøpe og montere på objektivet ditt, og selv om filtrene nok hadde sin storhetstid under den svart-hvite æraen har ikke utvalget blitt mindre med årene - snarere tvert imot. Med så mange varianter å velge blant tenkte vi det kunne være på sin plass å komme med en liten miniguide for å prøve og gjøre det hele litt mindre forvirrende for deg som kunde.
En stor del av et filters arbeidsoppgaver kan i dag gjøres enten av kameraet selv eller i etterkant i et bildebehandlingsprogram. Det finnes dog enkelte ting man ikke klarer å få til uten å skru denne glassbiten fast til objektivet, så vi kommer til å gå igjennom de mest vanlige typene først for så å ta en rask tur innom de litt mer eksotiske mot slutten av denne artikkelen.
Beskyttelsesfilter
Et beskyttelsesfilter er kort forklart et helt nøytralt filter hvor den eneste funksjonaliteten er å beskytte objektivets ytterste linse for riper, smuss, vann eller støv. Et beskyttelsesfilter skal ikke endre det som treffer bildebrikken i kameraet på noen som helst måte, så selv om glasset i et slikt filter gjerne er tynnere enn på andre filtre er glassets kvalitet like viktig.
Filterglasset bør være overflatebehandlet så det avviser smuss o.l. og i tillegg eliminerer refleksjoner i størst mulig grad.
Vis beskyttelsesfilter i vårt sortiment.
Om du i tillegg til et beskyttelsesfilter bruker en solblender har du kommet langt på vei i å gi objektivet ditt en rimelig og effektiv ulykkesforsikring.
UV-filter
Et UV-filter (benevnelsen haze-filter brukes også) blokkerer den ultrafiolette strålingen fra solen og reduserer dermed den uønskede sløre/dis-effekten dette kan ha på bildene du tar. I motsetning til andre filtre hvor navnet gir en indikasjon på hva slags lysstråler filteret slipper igjennom glasset (som f.eks. et fargefilter eller infrarøde filtre) stenger altså et UV-filter de ultrafiolette strålene ute.
Det er dog verdt å merke seg at de aller fleste digitale kameraer på markedet i dag ikke er følsomme for UV-stråling og at den opprinnelig tiltenkte effekten et slikt filter gir dermed er marginal. De aller fleste som benytter seg av et UV-filter til moderne digitale speilreflekskameraer bruker det i hovedsak som et beskyttelsesfilter.
Skylight-filter
Et Skylight-filter fungerer mye likt som et UV-filter. Forskjellen ligger i at skylight-filteret er svakt magena-farget, noe som kan gi en litt varmere tone i bildet.
Vis UV- og Skylight-filter i vårt sortiment.
Gråfilter (ND-filter)
Et gråfilter - også kalt ND-filter - er kort fortalt et gråfarget filter som er laget for å absorbere deler av lyset slik at bildebrikken bruker lenger tid på eksponeringen. Men - vi holder oss sjelden til korte fortellinger, så her kommer den litt fyldigere versjonen:
Når du tar et bilde med kameraets standardinnstillinger vil ofte bildet fanges på mindre en 1/100 sekund. Dette gjør at bevegelsen fryses som igjen gjør sannsynligeten for at bildet du ender opp med blir skarpt. (Forutsatt at du har fokusert riktig vel og merke :-) Men hva skjer om kameraet ønsker å bruke lenger tid på å eksponere bildet, f.eks. om du tar bilde innendørs med lite belysning eller utendørs etter mørkets frembrudd. Resultatet er veldig ofte et uskarpt bilde som enten skyldes at motivet har vært i bevegelse mens lukkeren var åpen eller at du ikke har klart å holde kameraet rolig nok og at det er det som forårsaker bevegelsesuskarpheten.Filter til systemkamera/DSLR
Denne effekten kan vi dog benytte til vår fordel, og det er her et gråfilter kommer inn. Ved å montere et gråfilter på objektivet kan du bruke lenger eksponeringstider enn lysforholdene normalt skulle tilsi og dermed oppnå spennende effekter. Det mest kjente bruksområdet er kanskje å ta bilder av rennende vann. Ved å la kameraet eksponere i noen sekunder oppnår du at vannet får en myk, silkeaktig og "disig" overflate hvor du i samme situasjon uten gråfilter ville fått et kraftig overeksponert bilde hvor lite eller ingenting ville vært annet enn blenende hvitt.
Men et gråfilter kan også brukes til andre ting. Se for deg at du skal ta et portrett på høylys dag og ønsker å bruke en stor blenderåpning for å minimere dybdeskarpheten. Dette kan normalt sett være litt vanskelig å få til ettersom en hurtig lukkertid ofte ikke er nok til å forhindre en overeksponering. Bruk gråfilteret du har plutselig langt flere innstillingsmuligheter du kan benytte deg av.
En teknikk enkelte faktisk også benytter er å sette på et gråfilter når de skal ta bilde av arktitektur eller landskap. Ved å bruke en lang eksponeringstid vil bevegelige objekter (som f.eks. mennesker) faktisk forsvinne og kun de statiske elementene i bildet gjenstår. Som du sikkert skjønner er det her fantastien som egentlig setter begrensningen.
Det finnes flere typer gråfilter og de kan i hovedsak deles inn i 3 kategorier:
Ensfarget: | Dette er et filter som har den samme gråtonen over hele filteret. Du vil i produktbeskrivelsen typisk se ND etterfulgt av et tall. Dette tallet forteller deg hvor mye lys filteret absorberer. Et ND2-filter vil absorbere en lysmengde tilsvarende 1 f-stopp. For hver gang du multipliserer dette tallet med 2 kan du legge til 1 f-stopp. Med andre ord er da ND4 = 2 f-stopp, ND8 = 3 f-stopp osv. Det lages filter som går helt opp til ND100000, men de mest vanlige typene stopper på ND1024 (som for enkelthets skyld kalles ND1000) og tilsvarer 10 f-stopp. |
Gradert: | I motsetning til det ensfargede gråfilteret er dette mørkere på den ene halvdelen av filteret enn den andre. Dette brukes typisk når du skal fotografere noe der deler av bildet er mye lysere enn andre, f.eks. ved en solnedgang eller om du skal eksponere etter forgrunnen og forhindre at himmelen blir utbrent. |
Variabelt: | Et variabelt gråfilter ser ut som to ensfargede gråfiltre som er satt sammen og hvor det ene kan dreies, noe som gjør at du kan stille hvor mye lys du vil at gråfilteret skal absorbere. Den mest vanlige typen variabelt gråfilter er ND2-ND400, og som du sikkert har fått med deg nå betyr dette altså at du kan stille det til mellom 1-8 (8.66 for å være nøyaktig) f-stopp. (Enkelte av dere vil kanskje bemerke at et variabelt gråfilter rent teknisk sett 2 polarisasjonsfilter som er satt sammen - ikke 2 gråfilter - men det skal vi ikke gå dypere inn på i akkurat denne artikkelen). |
Polariseringsfilter (Pola-filter)
Et polariseringsfilter - også kalt polafilter eller polarisasjonsfilter - har flere bruksområder.
Det brukes gjerne til å fjerne forstyrrende og ødeleggende lysreflekser fra ikke-metalliske overflater som f.eks. vann eller glass, eller man kan bruke det til å øke detaljnivået, kontrasten og fargemetningen i et bilde. Det kan f.eks. ofte gjøre mirakler med bilder av skyer og himler da det gir en "dramatisk" effekt og landskapsfotografer sverger ofte til polariseringsfilteret av nettopp denne årsaken. Mange mener til og med at dersom du kun skal ha 1 filter i utstyrssamlingen din bør det være et polariseringsfilter av god kvalitet.
Polariseringsfilter fås i 2 utgaver - lineære og sirkulære. Begge fjerner refleksjoner fra glass og vann, men et lineært filter anbefales ikke fordi mange kameraer sliter når de skal foreta både TTL-målinger og autofokusere med et slikt filter i front. Sirkulære filter har ikke disse bieffektene og er derfor det som anbefales til bruk med digitale speilreflekskameraer.
Vis polariseringsfilter i vårt sortiment.
Makrofilter
Et makrofilter - eller forsatslinse, makrolinse eller nærlinse - er et filter som skrus på objektivet for å kunne fokusere skarpt på motiv som er tettere på enn det objektivet normalt tillater. Den egentlige definisjonen på makrofotografering er "å produsere veldig store bilder" men vi kommer ikke til å gå i dybden på akkurat den biten i denne artikkelen, men heller kort oppsummere det folk flest mener med makrofotografering: Det å fotografere små motiv veldig tett på objektivet.
Det beste resultatet rent bildemessig får man nok utvilsomt ved å kjøpe et eget makroobjektiv, men det kan være både en dyr og plasskrevende investering - spesielt om du er mye på reisefot - og det er her makrofilteret kommer inn i bildet(!). De er relativt rimelige i anskaffelse (sammenlignet med et makroobjektiv), tar lite plass og veier lite.
Et fenomen man skal være klar over kan oppstå når man bruker et makrofilter er noe som kalles kromatisk aberrasjon. Det er kort fortalt en fargebrytningsfeil eller fargeblødning som oppstår fordi lys med forskjellig bølgelengde brytes ulikt og dermed får ulike brennpunkter. Skal man unngå dette må man kjøpe et filter som er akromatisk for å gi deg maksimal skarphet fra kant til kant. Ulempen er - selvsagt - at disse er litt dyrere enn filtre som ikke er akromatiske.
Vis makrofilter i vårt sortiment.
Effektfilter
Et effektfilter tilfører bildet - ikke overraskende - en effekt som for noen år siden ikke lot seg legge til i etterkant, men som i dag svært ofte kan gjenskapes i bilderedigeringsprogrammer. Enkelte fotografer sverger dog til å tilføre denne effekten før motivet treffer bildesensoren, men vær klar over at dette er en ikke-reversibel endring så kan effekten tilføres i etterkant er dette noe vi vil anbefale.
Skulle du alikevel ha lyst på et effektfilter kommer disse i mange varianter. De mest populære er stjernefilter (også kalt cross screen eller star cross filter), diffusjonsfilter (gir et litt "drømmenede" utseende, ofte brukt i portrettfotografering), tåkefilter osv osv.
Vis effektfilter i vårt sortiment.
Fargefilter
Fargefilter brukes enten til å justere fargene eller fargetemperaturen før bildet treffer bildesensoren. Enkelte filtre kan forsterke en farge mens andre kan blokkere en farge og slippe andre igjennom. Enkelte bruker fargefiltre for å øke kontrasten i bildet, men bortsett fra det har nok et fargefilter på mange måter - litt som effektfilter - sett sin storhetstid ettersom de i hovedsak påvirker ting som kameraet enten kan autokompensere for eller som du med relativ enkelhet kan korrigere under etterbehandlingen i et bilderedigeringsprogram.
Vis fargefilter i vårt sortiment.
Spørsmål og svar
Hvordan finner jeg filterdiameteren på objektivet mitt?
Den vil i 99% av tilfellene stå i bruksanvisningen, så vi anbefaler deg først og fremst å ta en titt der.
Finnes det begrensninger på hvilket filter jeg kan bruke?
De aller fleste filtre kan brukes med de aller fleste objektiv så fremt du velger riktig filterdiameter. Et unntak er polarisasjonsfilter på vidvinkelobjektiv ved fotografering av f.eks. himmelen. Vi sier ikke at det ikke vil fungere, men du må tenke deg litt om på hvilken måte du komponerer bildet da fysikkens lover fort kan spille oss et puss. Polariseringseffekten er direkte relatert til lyskildens vinkel i forhold til hvor du peker kameraet og bruker du f.eks. en ultra-vidvinkel vil den dekke en så stor del av himmelen at vinkelen til sola varierer veldig fra den ene siden av bilderuten til den andre. Dette vil igjen kunne resultere i at noen områder vil vises som mye mørkere enn andre, der hvor de egentlig skulle fremstått som tilnærmet ensfarget blå.
Hvilket merke er best?
Dette er et spørsmål som er nærmest umulig å svare på. Ulike tester kårer ulike produsenter som vinnere. Vi har valgt Marumi som hovedleverandør fordi de leverer produkter av meget høy kvalitet, de kommer jevnt over svært godt i tester og er meget prisgunstige sammenlignet med filtre fra andre ledende produsenter.
Kan et filter redusere bildekvaliteten?
Velger du et filter av dårlig kvalitet vil det absolutt kunne gå ut over bildekvalitet og skarphet. Se under "Kloke ord" nedenfor :-)
Noen kloke(?) ord til slutt
Uansett hvordan man vrir og vender på det tilfører du optikken din enda et element som lyset skal igjennom, og er ikke filteret av god kvalitet risikerer du å forringe kvaliteten på bildet ditt når hensikten ganske åpenbart er det motsatte. Vi ser dessverre ofte at fotografer kjøper seg et objektiv til mange tusen kroner for så å montere på et UV-filter til kr. 99,-. Som med alt annet får man også i filter-verdenen gjerne det man betaler for.
Har du mistanker om at filteret ditt gjør bildene uskarpe finnes det en rimelig enkel måte å teste dette på. Har du en kikkert eller lite teleskop kan du se gjennom filteret ved å holde det foran kikkerten mens du kikker gjennom det. Bildet skal være skarpt. Er det en feil på filteret (eller det er av dårlig kvalitet) vil du meget tydelig kunne se det ved å bruke denne metoden.
Legger du dog noen hundrelapper i et filter av god kvalitet har du kjøpt deg et verktøy som du vil kunne få stor glede og nytte av i mange situasjoner, enten du er profesjonell, entusiast eller begynner.
Er du fremdeles i tvil om hvilket filter du trenger eller har kommentarer og synspunkter angående denne artikkelen? Ta kontakt - vi vil veldig gjerne høre fra deg :-)